5 desember

Jeg skulker skolen i dag. Kjenner at kroppen ikke orker mer skole før jul, nå. Det kjennes ut som om mørket har blitt litt tjukkere. Som om det er litt vanskelig å puste. Jeg lar klokken ringe og øver meg på å spille syk. Hun kommer til å ile opp trappene minuttet klokken slår over 07:00 uansett. Venter. Mumler til meg selv; jeg er syk. Tror det er influensa. 07:01. Ingen mamma. Jeg venter litt til. Dersom hun ikke kommer opp i det hele tatt sier jeg bare at jeg forsov meg. Men det er ulikt henne. Hun burde komme.
Våkner ganske brått opp. Føles ut som jeg har sovet en evighet. Klokken på skrivepulten viser 09:54. Kjenner jeg får frysninger over hele kroppen. Stresset kommer som boblende lava fra mitt innerste, men ligger allikevel helt stille og ser på klokken. Holder pusten litt for å sjekke om jeg kan høre mammas lette tripping kommer opp trappen. Nei. Ikke et små mye som et knirk. Pusten kommer tilbake. Jeg har lagt det lille ullteppe under dyna for å få i meg ekstra varme. Det øyeblikket jeg kastet av meg dyna og teppet kjente jeg hvor kalt det egentlig var inne på rommet. Plasserer beina på det hårete teppet ved siden av sengen. Finner frem ei blomstrete truse i nederste skuff. I det jeg skal ta den på meg kjenner jeg at jeg er iskald på føttene. Tror kanskje jeg sov med dyna over hodet fremfor føttene. Jeg føler at jeg har litt lyst å le av akkurat det, men en dypere stemme inni meg sier at dette er ikke et artig scenario. Det er ikke morsomt at jeg har sovet med hodet under dyna, blitt blå på tærne, spilt syk og at mamma har glemt meg. Nå kommer lavaen. Den brusende lavaen har steget, og jeg kan ikke holde den inne lenger. Panikk. Jeg løper ned trappene, gjennom kjøkkenet, inn i stua og åpner døren inn til mammas soverom. Der ligger hun fortsatt. Hun sover. Jeg hører det på den tunge pusten. Et øyeblikk tror jeg at jeg har smittet henne med min innbilte sykdom. Jeg tenker ikke mer over det faktum at klokken er langt over det den burde være, og at mamma fortsatt ligger og sover. Bare legger meg på rygg ved siden av henne, stirrer litt i taket, lar pusten roe seg, så sovner jeg også.