4 desember

Cassandra. Det er det jeg heter, faktisk. Jeg har tenkt litt på dette med navn. Hvorfor vi heter det vi heter og hvorvidt det navnet vi får tildelt er med på å skape våre personligheter. Kanskje det er omvent? Er det forubestemt hva vi skal hete? Er det navnet som gjør meg til meg, eller lever jeg opp til navnet mitt? Jeg tenker på søsknene, som har så fine navn. De har allerede fra den dagen de fikk navn blitt bundet til hverandre med en rød tråd. Lyset, skapelsen og livet. De hører sammen, tvillingene sammen med sin storebror. Men hvem er jeg? Hva er en Cassandra? Det kommer nok av Sandra. Min mors navn. Sandra og hennes datter Cassandra. Vi hører sammen på et vis vi også. Men hvordan?
Morgenen har allerede vært og jeg sitter på skolen foran pc-en. Jeg slår opp navnet Sandra i en ordbok av navn. Svar kan man finne hvis man søker det rette spørsmålet. Navnet Sandra kommer av Alexandros som betyr ”forsvarende mann”. Cassandra er sikkert bare et tullenavn som kommer av navnet Sandra igjen. Og for meg betyr ikke ”forsvarende mann” noen ting. Så fant jeg ikke svar denne gang. Kanskje jeg ikke hører til noen spesiell skjebne. Jeg kikker bort på Elma og Iris som sitter ved samme pc. Elma kom først, Hun er bare noen minutter eldre enn Iris. Det er heller ikke tilfeldig at Elma ble Elma og Iris ble Iris. ”Et skimtende lys kom først, deretter regnbuen” sier de. Før dem igjen kom Lucas. Den fineste gutten på hele skolen skulle få æren av å hete Lucas og han skulle være skytsengelen. Han er jo i alle fall tvillingenes skytsengel. Selv om han er to år eldre enn tvillingene, er de hans øyesten, og han våker over dem hver eneste dag. Er det tilfeldig at favorittfilmene til Lucas er Star Wars? George Lucas er skaperen av Star Wars og Jorg Sacul er en karakter i filmene basert på skaperens egen personlighet. En rastløs drømmer, en pilot og en fantastisk historieforteller. Hva er Sacul baklengs? Akkurat. Jeg sitter å tenker disse tingene og jeg graver meg selv ned i en evig misunnelse og blir veldig opptatt av å finne flere skjebnesvangene svar. Jeg googler Elma baklengs og finner ut at AMLE står for Academy of Management Learning and Education. Elma er nok den smarteste av også. Iris er selvsagt Siri baklengs. Hva betyr Siri? ”Vakker seier”. Jeg lukker øynene for å prøve å skjule at jeg egentlig har lyst til å gråte. Mens jeg sitter med øynene igjen og klemmer kjevene sammen, kjenner jeg plutselig to varme hender på skuldrene mine. Jeg kjente igjen disse hendene. Varmen fra en ekte skytsengel. ”Hva søker du på?” spurte han. Jeg fikk ikke svart før han la ned skjermen på pc-en.
Timen er over. Fikk ikke gjort så veldig mye nyttig. Tenker bare på at det snart er nødt til å blåse opp til storm, at noe spennende skal skje, og at jeg vil ha juleferie. Det er rart når lærerne hele tiden skal påpeke at det snart er juleferie og at vi må kjøre i gang ”siste innspurt”. Jeg er stort sett dårlig på sånne ”spurter”. Blir i grunn bare sløvere og sløvere desto nærmere jeg kommer friheten.
Det er iskaldt ute og snøen daler lett, som små feer. Sola er borte, men det har ikke blitt helt mørkt enda. Litt sånn drømmeraktig lys over det hele. Det virker som en stille time som ikke går fremover. Blå time? Vet ikke. Jeg trasker i hvert fall ganske sakte bortover gata. Jeg ser sikkert ut som en vandrende piperenser, her jeg går. De lange bena mine er stive fordi jeg er litt redd for å gå på trynet. Så hører jeg noen kommer småløpende bak meg. Snur meg og ser tvillingene og Lucas, med de brede smilene sine. Så begynner tiden å gå igjen og alt kjennes ti ganger bedre. Tid er bare en illusjon, tror jeg.